Pendelen - Å leve mellom det menneskelige og det grenseløse

Å leve mellom to virkeligheter

Å leve mellom to virkeligheter - det menneskelige og det grenseløse

Det er en fase i den spirituelle oppvåkningen som sjelden beskrives nøyaktig. Ikke så mye fordi den er dramatisk, men fordi den er vanskelig å begripe utenfra. Det er den fasen når det menneskelige livet fortsetter – med relasjoner, kropp, hverdag og ansvar – samtidig som det grenseløse ikke lenger er en erfaring, men et permanent bakteppe.

I denne fasen lever man ikke enten som menneske eller i det grenseløse. Man lever mellom, begge er sanne samtidig.

Pendelen i integrasjonsfasen

I begynnelsen oppleves dette ofte som en pendel. Ikke mellom sannhet og illusjon, men mellom ulike måter å være til stede på. Det grenseløse er åpent. Identiteten er gjennomskuet. Likevel kan oppmerksomheten bevege seg – mot det menneskelige feltet med dets emosjoner, minner og kollektive lag, eller tilbake til stillheten som ikke ber om noe.

Pendelen handler ikke om hvem man er, men om hva man gir næring til i et åpent landskap. Når tidsopplevelsen har kollapset og mange nivåer er tilgjengelige samtidig, passerer både det personlige og det kollektive feltet fritt gjennom kroppen. Det kan kjennes overveldende – som om grensene mellom det indre og det ytre er blitt tynnere.

Når pendelen stilner

Over tid skjer det noe stille. Pendelen mister kraft. Ikke fordi det menneskelige forsvinner, men fordi det ikke lenger krever et sentrum. Stillheten får kropp. Det grenseløse blir ikke et alternativ til livet, men selve grunnen livet står på.

Når pendelen stilner, lander den i sentrum av korset – der din tidløse natur og ditt menneskelige liv ikke lenger forhandler, men eksisterer som én sammenhengende virkelighet.

Da er det ikke lenger nødvendig å velge bort det menneskelige. Følelser, reaksjoner og spor kan oppstå uten å dra bevisstheten med seg. Det som tidligere svingte, faller til ro av seg selv.

Å leve videre i begge

Å leve mellom to virkeligheter betyr derfor ikke splittelse. Det betyr integrasjon. Det betyr å la det grenseløse få virke midt i det uperfekte, midt i hverdagen, midt i kroppen – uten å trekke seg tilbake, uten å gå i kamp.

Det menneskelige får være menneskelig. Det grenseløse får være det det alltid har vært. De to trenger ikke lenger forhandle med hverandre.

Og livet leves videre, ikke som en pendelbevegelse, men som en stille sameksistens mellom form og det formløse.

Videre utforskning i Bevissthetspedia:

Et levende oppslagsverk over bevissthet, menneskelig utvikling og indre prosesser. Gjennom å bygge broer mellom vitenskap, psykologi, kropp, kontemplasjon og levd erfaring utforsker Bevissthetspedia mennesket fra flere perspektiver. Her kan du fordype deg i sentrale begreper og temaer knyttet til denne teksten.

Alt godt

Siv-Anita

Bloggserie – den mørke natten:

Denne teksten er en del av en serie dypdykk i det som i spirituell tradisjon kalles «sjelens mørke natt». Mens hovedteksten beskriver selve kartet, går de andre tekstene tettere på erfaringen av å stå midt i en indre transformasjon – der det ubevisste møter det våkne, og identiteten finner sin vei hjem.

• Sjelens mørke natt og veien hjem (hovedtekst)

• Stillheten som husker, Lyset som aldri forsvant

• Uten maske, uten jord – Å leve i det psykologiske tomrommet

• Nivåene av mørke – Når det hellige blir umerkelig

• Pendelen – Å leve mellom det menneskelige og det grenseløse

• Resonans – Om ensomhet og sannhet i relasjoner

Stillhetens Kilde

Et rom for refleksjon og indre resonans

Bak ordene:

Siv-Anita har over 19 års erfaring med indre transformasjonsprosesser og åtte års faglig fordypning i skjæringspunktet mellom moderne vitenskap og kontemplative visdomstradisjoner. Hennes tilnærming er forankret i en direkte utforskning av bevissthetens kompleksitet og menneskelig modning. Les mer om Siv-Anita her 

Copyright:

Tekstene deles i sin helhet og kan sirkulere fritt, men ikke endres eller brukes kommersielt uten samtykke. For dem teksten angår, vil den finne sin egen vei.