Stillhetens Kilde

Om meg 

 

De siste 19 årene har jeg, i tett samspill med min egen indre prosess, beveget meg i landskapet der moderne vitenskap møter kontemplative mysterie- og visdomstradisjoner. Self-inquiry og det jeg kaller transformerende selvutvikling har vært bærebjelkene i denne utforskningen. Med åtte års formell utdannelse i samme landskap, er min tilnærming solid forankret i det faglige så vel som ved forskning og direkte erfaring med menneskesinnets dybde.

 

​Prosessen har vist meg at sann vekst aldri handler om å forbedre seg, men om å bli hel – gjennom å møte og omforme alt vi er, og med det, erkjenne at vår største lengsel aldri var å finne utenfor oss selv.
 

Jeg skriver og deler fra det stedet i meg som vet at transformasjon og transcendens er mulig når vi vender oppmerksomheten innover og belyser skyggene.

Tekstene har sitt utspring i levd erfaring – oppvåkning, helliggjøring, integrering – ikke som konsepter, men som prosesser i kropp, relasjon og liv. Stilen er sekulær, men peker ofte mot det mystiske (det hellige). Begge deler får sameksistere her, slik de gjør det i virkeligheten.
 

Jeg skriver ikke for alle, men for deg som har kjent at veien ikke bare går opp, men også dypt ned i det menneskelige. Da kan dette være et gjenkjennelig rom å hvile i.

Stillhet, undring og indre refleksjon – uten krav, uten fasit.

​

​

Lærere og inspirasjon:  ​

 

Jeg har hentet innsikt både fra nåtidens lærere – som Shai Tubali, Eckhart Tolle, Adyashanti, Rupert Spira og Sri Mooji – og fra de mer tidløse røttene hos skikkelser som Thich Nhat Hanh, Ramana Maharishi, Jiddu Krishnamurti, Paul Brunton, Alan Watts, Patanjali, Teresa de Avila, Johannes av Korset, Hildegard av Bingen m.fl.

Felles for disse, og de ulike mysterietradisjonene jeg har fordypet meg i, er at de peker mot den samme tidløse kjernen: En universell, erfart mystikk som eksisterer bakenfor tro, dogmer og ritualer.