Innledning: 

​

Vi snakker om frihet som om det først og fremst handler om å kunne velge selv.

​

Frihet kan bety å kunne gå hvor vi vil, leve slik vi ønsker, si det vi mener eller være fri fra ytre begrensninger. Men selv når vi har stor ytre frihet, kan vi være bundet av noe vi ikke ser: frykt, gamle mønstre, behovet for bekreftelse, vanemessige tanker eller forestillinger om hvem vi tror vi må være.

​

For hvordan kan vi være frie når vi lever på autopilot, når tanker, reaksjoner, vaner og gamle mønstre i stor grad lever oss? Først når vi blir oppmerksomme på det som tidligere har styrt oss ubevisst, oppstår muligheten til å møte livet med større frihet og nærvær.

 

Så kanskje begynner frihet dypest sett med evnen til å skjelne mellom det som faktisk skjer og historiene vi lager rundt det som skjer. Mellom det vi er, og det vi har lært å tro at vi er. Friheten ligger også i å kunne se det som beveger oss, før det beveger oss.

​​

Rundt dette bordet møtes stemmer som nærmer seg friheten fra svært ulike retninger. Noen undersøker hvordan kroppen og nervesystemet påvirker vårt handlingsrommet. Andre utforsker psykologisk utvikling, ubevisste mønstre og identifikasjon. De kontemplative tradisjonene peker mot en annen form for frihet, en frihet som ikke nødvendigvis kommer av å forandre livet, men av å ikke lenger være fanget av det som foregår i oss.

​​​

 

Rundt bordet sitter:  

​

Carl Jung -

psykiater og grunnlegger av analytisk psykologi. Han beskrev individuasjon som en prosess der mennesket gradvis blir mer bevisst det som tidligere har vært ubevisst, og beveger seg mot en større helhet. Hos Jung handler frihet ikke om å bli kvitt det som er vanskelig, men om å møte og integrere det som tidligere har styrt oss utenfor bevisstheten.

 

Jiddu Krishnamurti -

filosofisk og kontemplativ lærer, kjent for sin radikale undersøkelse av psykologisk frihet. Han utfordret menneskets avhengighet av autoriteter, ideologier og mentale mønstre, og pekte mot muligheten for å se virkeligheten direkte, uten å være bundet av fortidens bilder og forestillinger.

 

Buddha -

slik hans lære forstås gjennom buddhistisk psykologi. Han beskrev hvordan klamring, begjær og identifikasjon binder mennesket til lidelse, og hvordan frihet kan oppstå når vi ser klart og ikke lenger holder fast ved det som hele tiden forandrer seg.

 

Patanjali -

forfatteren bak Yoga Sutra, som beskrev hvordan identifikasjon med sinnets bevegelser binder bevisstheten. Gjennom praksis, oppmerksomhet og skjelning peker yogatradisjonen mot en gradvis frigjøring fra det som tilslører vår egentlige natur.

 

Michael Singer -

forfatter og spirituell lærer. Han inviterer oss til å legge merke til den indre stemmen uten å bli fanget av den, og peker mot friheten som oppstår når vi ikke lenger lar tankene, følelsene og historiene definere hvem vi er.

 

Viktor Frankl - 

psykiater, nevrolog og grunnlegger av logoterapien. Han viste gjennom sitt arbeid og sine erfaringer at mennesket kan ha et indre handlingsrom selv under svært begrensede ytre forhold. For Frankl ligger en viktig form for frihet i hvordan vi forholder oss til det som skjer med oss.

 

Stephen Porges -

professor i psykiatri og forsker innen nevrovitenskap, kjent for polyvagal teori og sitt arbeid med hvordan nervesystemet formes gjennom erfaring og relasjon. Han viser hvordan kroppens tilstand påvirker vårt handlingsrom, vår evne til kontakt og vår mulighet til å bevege oss ut av automatiske forsvarsreaksjoner.

 

Adyashanti -

moderne kontemplativ lærer. Han beskriver frihet som noe som kan oppstå når identifikasjonen med det personlige jeget slipper, og når vi ikke lenger trenger å opprettholde en bestemt forestilling om hvem vi er.

 

Jesus -

slik han forstås gjennom den kristne mystiske tradisjonen. Hans undervisning peker mot en frihet som ikke først og fremst er ytre, men som handler om å bli fri fra det som binder mennesket innenfra. «Sannheten skal gjøre dere fri» blir her et bilde på en frihet som oppstår når det som tilslører, gjennomskues.

​

​

​​

​​Samtalen: 

 

Det er stille rundt bordet.

Spørsmålet virker enkelt.

Hva er frihet?

 

Viktor Frankl ser rundt seg før han svarer.

Frankl:

«Vi kan ikke alltid velge det som skjer med oss. Men det finnes et rom mellom det som skjer og hvordan vi svarer. I dette rommet ligger en menneskelig frihet som ingen ytre omstendighet helt kan ta fra oss.»

​

Stephen Porges nikker.

Porges:

«Men størrelsen på dette rommet påvirkes også av kroppen. Når nervesystemet oppfatter fare, blir handlingsrommet mindre. Vi reagerer raskere og mer automatisk. Når kroppen opplever større trygghet, blir det lettere å regulere impulser, orientere seg og velge hvordan vi vil møte det som skjer.»

​

Jung har lyttet.

Jung:

«Og mye av det som styrer oss, befinner seg utenfor bevisstheten. Det vi ikke er bevisst på, kan likevel ha stor innflytelse på hvordan vi tenker, føler og handler. Frihet forutsetter derfor at vi begynner å se det som tidligere har levd gjennom oss uten at vi visste det.»

​

Krishnamurti ser på ham.

Krishnamurti:

«Men vi må være forsiktige. For i det øyeblikket vi sier: "Jeg skal bli fri", kan vi allerede ha skapt et nytt prosjekt for jeget. Da forsøker den som er fanget, å frigjøre seg selv.»

​

Det blir stille.

Krishnamurti fortsetter:

«Kan vi se det som skjer i oss uten å forsøke å forandre det? Uten å dømme det, uten å flykte fra det og uten å gjøre det til et nytt bilde av hvem vi ønsker å være? Å se klart er i seg selv en form for frihet.»

​

Patanjali nikker langsomt.

Patanjali:

«Det krever skjelning. Vi må lære å se forskjellen mellom det som er bevisst tilstede, og det som beveger seg gjennom sinnet. Når vi identifiserer oss med det som stadig forandrer seg, blir vi bundet av det. Når vi kan skjelne, oppstår muligheten for å ikke lenger være fanget av det.»

​

Buddha ser rolig rundt bordet.

Buddha:

«Det vi holder fast ved, binder oss. Vi griper etter det behagelige og skyver bort det ubehagelige. Vi ønsker at livet skal være annerledes enn det er. Slik oppstår lidelse.»

​

Buddha ser på han og nikker. 

Buddha:

«Når klamringen slipper, blir sinnet friere.»

​

Michael Singer smiler.

Singer:

«Det er som om vi hele tiden har en stemme i hodet som forteller oss hva som må skje for at vi skal ha det bra. Vi tror på denne stemmen og forsøker å ordne livet slik at den blir fornøyd. Men hvem er det som hører stemmen?»

Han lar spørsmålet henge.

​

Singer:

«Når vi begynner å se tankene uten å la dem bestemme hvem vi er eller hvordan vi må ha det, oppstår en annen form for frihet. Vi trenger ikke lenger å adlyde alt som foregår i hodet.»

​

Jung ser mot Singer.

Jung:

«Men det vi observerer, må også integreres. Frihet handler ikke om å avvise deler av oss selv fordi de er ubehagelige. Det som er ubevisst, trenger å bli møtt.»

​

Krishnamurti:

«Å møte det er ikke det samme som å identifisere seg med det.»

​

Jung smiler svakt.

Jung:

«Nei. Det er nettopp derfor bevissthet er så avgjørende.»

Det blir stille igjen.

​

Adyashanti har lyttet lenge.

Adyashanti:

«Kanskje vi fortsatt snakker om frihet som om det finnes et "jeg" som skal bli fritt. Men hva skjer når vi undersøker selve dette "jeg-et"?»

​

Han ser rundt bordet.

​Adyashanti:

«Når identifikasjonen med den personlige historien begynner å slippe, oppdager vi at mye av det vi trodde vi måtte forsvare, aldri var det vi egentlig var.»

​

Jesus har vært stille.

Han ser på Adyashanti.

Jesus:

«Sannheten skal gjøre dere fri.»

Ordene blir stående i rommet.

 

Frankl ser opp.

Frankl:

«Da handler frihet kanskje også om å møte virkeligheten slik den er, fremfor å leve i det vi ønsker at den skal være.»

 

Buddha nikker.

Buddha:

«Å se klart.»

 

Patanjali:

«Å skjelne.»

 

Krishnamurti:

«Å se uten å flykte.»

​

Singer:

«Å ikke lenger fanges av alt som oppstår i sinnet.»

 

Jung:

«Å bli bevisst det som tidligere var ubevisst.»

​

Porges:

«Å få større kapasitet til å være til stede uten å bli styrt av ubevisste responser.»

​

Frankl:

«Å oppdage at det finnes et valg i hvordan vi møter livet.»

​

Det blir stille.

​

Adyashanti ser mot Jesus.

Adyashanti:

«Men kanskje friheten går enda dypere enn dette. For så lenge vi forsøker å bli frie, finnes det fortsatt en som forsøker. Hva om frihet ikke er noe vi oppnår, men det som blir igjen når vi ikke lenger holder fast ved det som hindrer den?»

 

Jesus smiler.

Jesus:

«Den som mister sitt liv, skal finne det.»

 

Ingen svarer.

Ordene får hvile.

Som om noe i samtalen har snudd.

Det handler ikke lenger bare om å få større valgfrihet.

Ikke om å kunne gjøre akkurat som vi vil.

Ikke engang bare om å bli fri fra frykt, gamle mønstre eller ytre begrensninger.

 

Spørsmålet har beveget seg et annet sted.

Hvem er det som skal være fritt?

Og hva er det vi egentlig forsøker å frigjøre?

 

Patanjali ser ned et øyeblikk.

Patanjali:

«Når vi kan skjelne mellom det vi er, og det som bare beveger seg gjennom oss, begynner bindingen å løsne.»

 

Buddha:

«Det vi ikke lenger klamrer oss til, kan vi la være.»

​

Krishnamurti:

«Og når vi ikke lenger forsøker å bli noe annet enn det som er, kan vi se.»

​

Jung:

«Da blir det ubevisste gradvis mer bevisst.»

​

Porges:

«Og kroppen kan lære at den ikke alltid trenger å være i forsvar.»

​

Frankl:

«Da blir friheten mer enn en idé. Den blir noe vi kan erfare i måten vi møter livet på.»

​

Singer smiler.

Singer:

«Du trenger ikke lenger at livet skal være på en bestemt måte for å være fri.»

 

Det blir stille.

 

Adyashanti ser rundt bordet.

Adyashanti:

«Kanskje frihet er det som står tilbake når vi ikke lenger trenger å være noen bestemt.»

 

Jesus sier ingenting.

Han bare smiler.

Det blir stille rundt bordet.

Som om alle, på hver sin måte, har nærmet seg det samme punktet.

Ikke friheten til å få livet slik vi vil.

Men friheten fra å være fanget av det som beveger seg i oss.

 

Og kanskje er det nettopp der den virkelige friheten begynner.

 ​​

​​

​Refleksjon:

Så handler frihet først og fremst ytre omstendigheter og om å kunne velge selv?​ Rundt dette bordet tegnes et annet og dypere bilde.

​

For hva hjelper ytre frihet dersom vi fortsatt styres av automatiske reaksjoner, gamle mønstre, frykt og forestillinger vi ikke er bevisste på?  Porges minner oss om at nervesystemets tilstand påvirker vårt handlingsrom. Jung peker mot det ubevisste som kan leve gjennom oss uten at vi vet det. De kontemplative tradisjonene går videre og undersøker selve identifikasjonen med tanker, følelser og forestillingen om et separat «jeg».

​

Frihet begynner derfor ikke nødvendigvis med å forandre livet, men med å se.

 

Mellom det som oppstår i sinnet, og den som erfarer det. Mellom det vi har lært å tro at vi selv og andre er, og det som faktisk er.

​

Det betyr ikke at det som skjer i oss skal fornektes. Traumer, mønstre, følelser og menneskelige behov forsvinner ikke nødvendigvis fordi vi blir mer bevisste. De kan fortsatt måtte møtes, forstås og integreres. Men når vi ikke lenger er fullstendig identifisert med dem, kan vi møte dem med mer rommelighet. Da er vi ikke bare det som skjer i oss.

​

Kanskje er dette noe av det frihet dypest sett handler om: å ikke lenger være fanget av det som beveger seg gjennom oss.

For når vi ser klart, får vi muligheten til å velge hvordan vi møter det som er.

 

Og kanskje er det derfor Jesus sier:

«Sannheten skal gjøre dere fri.»

Ikke som en oppskrift.

Men som en invitasjon til å se.

 

 

Les videre:

Samtale 6 -

Hva er oppvåkning?

​

​

​

Om samtalene

Samtalene på disse sidene er fiktive. Personene møtes ikke slik de historisk gjorde, og replikkene er ikke sitater. Samtalene er et litterært tankeeksperiment, bygget på deres publiserte arbeider, sentrale idéer og kjente perspektiver.

Hensikten er ikke å gjengi én «riktig» tolkning av hver enkelt tenker, men å utforske hvordan ulike fagtradisjoner, visdomstradisjoner og kontemplative retninger kan belyse de samme eksistensielle spørsmålene når de får møtes i en åpen og respektfull dialog.​​​​​​​