Samtale 4 -
Hva er kjærlighet?
→ Kjærlighet, slik det utforskes her, er det som gjør at beskyttelsen kan slippe
Innledning:
Vi bruker ordet kjærlighet hele tiden.
Vi sier at vi elsker mennesker, steder, dyr og livet. Vi snakker om kjærlighet som en følelse, en handling, en relasjon eller et behov. Men hvor ofte forveksler vi kjærlighet med noe annet , med tilknytning, avhengighet, behovet for å bli sett og elsket, frykten for å miste eller ønsket om å holde fast?
Kan vi føle kjærlighet og medfølelse for et annet menneske uten å eie det?
Uten å kreve noe tilbake?
Uten å gjøre kjærligheten avhengig av at den andre oppfører seg slik vi ønsker?
Kanskje er kjærlighet først og fremst, ikke noe vi finner utenfor oss selv, men en dypere tilstand - noe som kan bli tydeligere når vi ikke lenger står i veien for oss selv.
For ofte søker vi i andre det vi ennå ikke har funnet i oss selv. Og når vi ikke fullt ut aksepterer oss selv og det som er, kan vi lett gjøre kjærligheten avhengig av å bli sett, bekreftet eller elsket av noen andre.
Rundt dette bordet møtes stemmer som nærmer seg kjærligheten fra svært ulike retninger. Noen undersøker hva som skjer i nervesystemet når vi opplever trygghet og kontakt. Andre utforsker klamring, avhengighet og lidelse. De kontemplative tradisjonene peker mot en kjærlighet som ikke eies av personligheten, men som kan komme til uttrykk når identifikasjonen slipper.
Spørsmålet er ikke bare hva kjærlighet er.
Kanskje må vi også spørre:
Hva er det som står i veien for den?
Rundt bordet sitter:
Stephen Porges -
professor i psykiatri og forsker innen nevrovitenskap, kjent for polyvagal teori og sitt arbeid med hvordan nervesystemet formes gjennom erfaring og relasjon. Han undersøker hva som gjør at mennesket kan bevege seg fra forsvar til trygghet, kontakt og sosial tilstedeværelse.
Richard Davidson,
professor i psykologi og psykiatri og nevroforsker. Han har forsket på hvordan oppmerksomhet, følelser og meditasjon påvirker hjernen, og har gjennom mange år undersøkt hvordan kontemplativ praksis kan endre hjernens funksjon og plastisitet.
Yongey Mingyur Rinpoche -
tibetansk buddhistisk lærer og meditasjonslærer. Han har skrevet om forholdet mellom buddhistisk praksis, bevissthet og moderne nevrovitenskap, og har samarbeidet med forskere om hvordan meditasjon påvirker hjernen. Han beskriver hvordan nærvær kan trenes, og hvordan det som først oppleves som en praksis, gradvis kan bli en mer naturlig måte å være til stede på.
Buddha -
slik hans lære forstås gjennom buddhistisk psykologi. Han utforsket hvordan klamring, begjær og identifikasjon skaper lidelse, og hvordan frigjøring kan oppstå når vi ikke lenger holder fast ved det som forandrer seg.
Thich Nhat Hanh -
vietnamesisk buddhistisk munk, zenlærer og forfatter. Han beskrev kjærlighet gjennom kvaliteter som kjærlig vennlighet, medfølelse, glede og likevekt, og la vekt på at kjærlighet ikke skal være basert på eierskap eller klamring.
Osho -
indisk mystiker og spirituell lærer, kjent for sine perspektiver på bevissthet, frihet, kjærlighet og menneskelig utvikling. Han utfordret forestillingen om at kjærlighet er det samme som avhengighet, besittelse eller behov, og knyttet kjærlighet til frihet og indre selvstendighet.
Adyashanti -
moderne kontemplativ lærer. Han beskriver kjærlighet som noe som kan oppstå når identifikasjonen med det personlige jeget slipper, og peker mot en ubetinget kjærlighet som ikke er avhengig av bestemte ytre omstendigheter.
Jesus -
slik han forstås gjennom den kristne mystiske tradisjonen. Hans undervisning peker mot en kjærlighet som ikke begrenses til dem som elsker oss tilbake, men også omfatter fienden, tilgivelsen og det å elske uten å kreve gjengjeldelse.
Samtalen:
Det er stille rundt bordet.
Denne gangen er spørsmålet nesten for kjent.
Alle har brukt ordet kjærlighet.
Men kanskje er det nettopp derfor spørsmålet er så vanskelig.
For hva er egentlig kjærlighet?
Stephen Porges ser rundt bordet før han svarer.
Porges:
«Kanskje må vi begynne et annet sted. Før vi kan åpne oss for andre, må kroppen kunne oppleve at det er trygt å være her. Et nervesystem i forsvar søker først og fremst beskyttelse. Når tryggheten øker, kan vi vende oss mot andre med større åpenhet og tilstedeværelse.
Richard Davidson nikker.
Davidson:
Og det handler også om oppmerksomhet. Når oppmerksomheten er sterkt bundet til indre fortellinger, selvrefererende tanker og forestillinger om fortid og fremtid, er vi mindre tilgjengelige for det som skjer akkurat nå. Når oppmerksomheten stabiliseres i direkte erfaring, endres samspillet mellom hjernenettverkene.
Yongey Mingyur Rinpoche smiler.
Mingyur Rinpoche:
Det er dette vi øver på i meditasjon. Ikke for å skape en spesiell tilstand, men for å lære å være til stede med det som allerede er. For når vi ikke lenger blir dratt av sted av enhver tanke og følelse, kan vi oppdage en annen form for frihet.
Det blir stille et øyeblikk.
Buddha ser rolig rundt bordet.
Buddha:
«Når sinnet griper etter det behagelige og skyver bort det ubehagelige, oppstår lidelse. Vi holder fast ved det som forandrer seg og kaller det vårt. Når klamringen slipper, blir det mulig å se klarere.»
Thich Nhat Hanh nikker.
Thich Nhat Hanh:
«Og når vi ser klart, kan vi møte det som er med medfølelse. Kjærlighet er ikke å holde fast i mennesker. Det er å se andre med forståelse og omsorg, uten å gjøre dem ansvarlige for vår egen lykke.»
Osho lener seg tilbake.
Osho:
«Det mange kaller kjærlighet, er ofte behov. Vi trenger den andre for å føle oss hele, og så kaller vi denne avhengigheten kjærlighet. Men kjærlighet som kommer fra mangel, søker noe. Den kjærligheten som kommer fra overflod, søker ingenting.»
Det blir stille rundt bordet.
Adyashanti bryter stillheten.
Adyashanti:
«Kanskje vi må gå enda dypere. Vi snakker om kjærlighet som om den er noe vi skal lære oss å gjøre. Men hva om kjærlighet ikke først og fremst er handling? Hva om det er det som blir synlig når det som står i veien, slipper?»
Buddha ser mot ham.
Buddha:
«Det vi holder fast ved, kan vi også miste. Det vi ikke forsøker å eie, kan vi møte med åpenhet.»
Thich Nhat Hanh smiler:
Thich Nhat Hanh:
«Det er forskjell på å elske og å trenge. Når vi virkelig elsker, ønsker vi ikke å eie den andre. Vi ønsker at den andre skal være fri.»
Osho nikker.
Osho:
«Kjærlighet og frihet hører sammen. Hvis kjærligheten gjør andre mindre fri, er det ikke kjærligheten som har blitt sterkere. Det er behovet som har blitt sterkere.»
Det blir stille.
Adyashanti har lyttet lenge uten å avbryte.
Adyashanti:
«Kanskje vi må enda dypere. Vi snakker om kjærlighet som om det er noe vi skal lære, gjøre eller finne. Hva om kjærlighet ikke først og fremst er en handling? Hva om den er det som blir synlig når det som står i veien, slipper?»
Porges ser på ham.
Porges:
«Hva mener du med det som står i veien?»
Adyashanti:
«Frykten. Forsvaret. Behovet for å beskytte et bestemt bilde av hvem vi er. Når vi ikke lenger trenger å beskytte bildet vi har av oss selv, kan noe annet bli synlig.
Buddha nikker.
Buddha:
«Når klamringen slipper, blir sinnet friere.»
Thich Nhat Hanh:
«Og i denne friheten kan vi se den andre tydeligere. Ikke bare som den vi ønsker at han eller hun skal være, men som et menneske som også bærer sin smerte, sin frykt og sin lengsel.»
Osho smiler.
Osho:
«Da trenger du ikke lenger at andre skal fylle deg. Du kan møte andre fra et sted som allerede er helt.»
Jesus har lyttet lenge.
Han ser rundt bordet.
Jesus:
«Elsk deres fiender.»
Ingen svarer med en gang.
Ordene får hvile i rommet.
Jesus fortsetter:
Jesus:
«Kjærligheten søker ikke sitt eget.»
Det blir stille igjen.
Som om spørsmålet har flyttet seg.
Det handler ikke lenger bare om hvem vi elsker.
Men om hva som skjer med kjærligheten når vi ikke lenger trenger å få noe fra andre.
Adyashanti møter Jesu blikk.
Adyashanti:
«Det er kjærlighet uten betingelse.»
Jesus er helt stille.
Thich Nhat Hanh smiler.
Thich Nhat Hanh:
«Og kanskje er det nettopp derfor kjærligheten ikke kan eies. I det øyeblikket vi krever noe tilbake, har vi allerede begynt å holde fast.»
Porges legger hendene rolig på bordet.
Porges:
«Men for et menneske som har levd lenge i beskyttelse, kan det være vanskelig å slippe. Kroppen trenger erfaringer av trygghet før den våger å åpne seg.»
Jesus ser på ham.
Jesus:
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
Det blir helt stille.
Som om samtalen plutselig har kommet tilbake til utgangspunktet.
Beskyttelsen.
Behovet.
Frykten.
Lengselen etter å få hvile.
Adyashanti bryter stillheten.
Adyashanti:
«Kjærligheten trenger ikke å skapes. Den er allerede her, men den er skjult så lenge vi er fanget i forestillingen om hvem vi må være.»
Buddha smiler.
Buddha:
«Når vi slutter å holde fast, kan vi se klarere.»
Thich Nhat Hanh:
«Og når vi ser klart, kan vi møte hverandre med medfølelse.»
Osho:
«Da blir kjærligheten ikke noe du gjør for å få noe tilbake. Den blir en bevegelse som ikke trenger en grunn.»
Porges ser rundt bordet.
Porges:
«Og kanskje er det da kroppen også kan slippe forsvaret.»
Jesus ser på dem.
Han smiler.
Men denne gangen sier han ingenting.
Det er ikke nødvendig.
Det blir stille rundt bordet.
Som om alle, på hver sin måte, har kommet frem til det samme rommet.
Et rom der kjærligheten ikke lenger trenger å beskytte seg selv.
Refleksjon:
Kjærlighet blir ofte forstått som en følelse, en handling eller noe som oppstår mellom mennesker. Rundt dette bordet tegnes et større bilde.
Porges minner oss om at mennesket ikke alltid kan åpne seg bare fordi det ønsker det. Når nervesystemet preges av frykt og beskyttelse, kan dypere kontakt oppleves vanskelig, selv når lengselen etter den er sterk. Buddha og Thich Nhat Hanh peker samtidig på hvordan klamring, behov og frykt for å miste kan forveksles med kjærlighet. Osho utfordrer forestillingen om at kjærlighet betyr å eie, holde fast eller gjøre den andre ansvarlig for vår egen tilfredshet.
De kontemplative perspektivene peker mot noe som går enda dypere. Når identifikasjonen med det personlige jeget og behovet for å beskytte det gradvis slipper, kan kjærlighet oppleves som noe mindre personlig. Ikke som noe vi gjør eller trenger, men som en måte å være til stede på, åpen, fri og uten krav om å eie eller bli gjengjeldt. Det betyr ikke at menneskelige relasjoner ikke trenger grenser, ansvar eller handling. Ubetinget kjærlighet betyr ikke å tillate alt eller å oppheve forskjellen mellom det som er godt og det som skader. Den kan tvert imot romme tydelighet uten motstand og grenser uten mangel på kjærlighet. For det er vel heller ikke kjærlighet å utslette seg selv.
Kjærlighet og frihet er to sider av samme sak.
Når vi ikke lenger trenger andre for å fylle et tomrom i oss, kan vi møte andre slik de er. Når vi ikke lenger trenger å forsvare et bestemt bilde av oss selv, kan vi være mer åpne for det som faktisk er - her og nå.
Ut fra denne forståelsen, er ikke kjærlighet noe vi må finne eller skape, men noe som kan komme til syne som noe vi er, når det som står i veien gradvis slipper.
Og kanskje er det nettopp dette Jesus peker mot når han ber mennesket elske uten å kreve kjærlighet tilbake.
Ikke som en prestasjon.
Men som en frihet.
Les videre:
Om samtalene
Samtalene på disse sidene er fiktive. Personene møtes ikke slik de historisk gjorde, og replikkene er ikke sitater. Samtalene er et litterært tankeeksperiment, bygget på deres publiserte arbeider, sentrale idéer og kjente perspektiver.
Hensikten er ikke å gjengi én «riktig» tolkning av hver enkelt tenker, men å utforske hvordan ulike fagtradisjoner, visdomstradisjoner og kontemplative retninger kan belyse de samme eksistensielle spørsmålene når de får møtes i en åpen og respektfull dialog.
