Mindfulness: Fra autopilot til bevisst nærvær, radikalt nærvær og rå væren

Mindfulness - en vei til nevrologisk, biologisk og sjelelig balanse

Mindfulness og nevroplastisitet

En utforskning av hvordan oppmerksomhet, sinn og bevissthet former hverandre - og hvordan vi gjennom nærvær kan skape nye måter å være i livet på. Dette kan forstås som utvikling - fra å leve på autopilot, til bevisst nærvær, videre til en dypere, mer radikal form for nærvær, og til slutt en mer direkte erfaring av væren i seg selv.

Mindfulness er selve kjernen i eldgamle visdomstradisjoner som yoga og buddhisme. I dag er denne kontemplative kunnskapen - som tidligere ble ansett som ren spiritualitet - en naturlig del av det moderne helsevesenets behandlingstilbud. Det er en fascinerende utvikling.

Men i Vesten er mindfulness mest kjent som teknikker for stressmestring. Mindre kjent er at mindfulness bygger på en dyp forståelse av hvordan sinnet fungerer - altså psykologi i praksis - og at mindfulness er en metode for å trene sinnet, hjernen og kroppen ut av vanemessige reaksjonsmønstre, med hensikt å utvikle menneskets bevissthet.

En nøkkel til indre transformasjon

Forskningen antyder at så mye som 90 % av hjernens aktivitet skjer fra det ubevisste. Selv om det kan virke som vi bevisst styrer livene våre, blir vi ofte - nesten alltid - styrt av ubevisste reaksjonsmønstre knyttet til tanker, følelser og fysiske sensasjoner. Vi lever store deler av livene våre på "autopilot" hvor sinnet i stor grad repeterer seg selv.

Samtidig er hjernen er et levende og dynamisk organ - ikke statisk slik man trodde tidligere. Måten hjernecellene vokser og endrer seg på, kaller forskerne nevroplastisitet. Hjernen formes kontinuerlig gjennom det vi erfarer - og, gjennom de tanker og reaksjonsmønstre vi opprettholder. Hvordan vi retter bevisstheten, påvirker hvilke nevrale nettverk som styrkes, og hvilke som gradvis svekkes.

Men det er ikke bare i hjernen at endringene skjer. Oppmerksomheten påvirker nervesystemet, hormonsystemet og kroppens regulering som helhet. Det er en gjensidig interaksjon - der kropp og sinn kontinuerlig påvirker hverandre (HPA-aksen).

Mindfulness og hjernens omkobling

Hver gang vi opplever noe nytt eller retter oppmerksomheten på en annen måte, dannes nye nevrale forbindelser, og ved repetisjon konsolideres og forsterkes disse. Nevrale baner kan både styrkes, svekkes, slås av og på - og vi kan skape helt nye. Slik formes hjernen og biologien gjennom hele livet. Det gir et helt nytt perspektiv på menneskets mulighet for transformasjon og endring.

Billedlig kan man si at automatiske tanke- og reaksjonsmønstre skapt gjennom traumer og levd liv, fungerer som et dataprogram på "repeat". Mindfulness, innsiktsmeditasjon og self-inquiry - forstått som direkte, ikke-manipulerende oppmerksomhetsbasert nærvær - fungerer som en rekalibrering av dette systemet. Ikke bare i hjernen, men i hele kroppens regulerende nettverk: nervesystemet, hormonelle responser og de dype kroppslige mønstrene som holder dette samspillet ved like.

Praktiserer vi regelmessig, kan vi gradvis utvikle nye og mer hensiktsmessige mønstre, samtidig som gamle mønstre mister sitt grep. Hjernens alarmsystem, amygdala  begynner over tid å roe seg, kroppens stressresponser endres, den automatiske fryktresponsen stilnes gradvis. Dette kan være til stor hjelp ved stressrelaterte lidelser og PTSD, fordi praksisen lærer nervesystemet at det er trygt å falle til ro.

Hva innebærer det å være mindful?

Forskere ved UCLAs Mindful Awareness Research Center definerer mindfulness som:

«Å være oppmerksom i øyeblikket, med nysgjerrighet, vennlighet og vilje til å være med det som er.»

Dette inkluderer evnen til å være til stede uten å dømme eller vurdere det vi opplever - en grunnleggende menneskelig kapasitet alle har i seg, og som vekkes naturlig når vi begynner å leve bevisst. Etter hvert som sinnet, hjernen og kroppen omformes, åpnes sansene - vi kommer i dypere kontakt med 'livet' og kvaliteter som glede, tilfredshet, undring og ærefrykt.

Fra «Human Doing» til «Human Being»

For det meste lever vi i programmerte vanemønstre; vi er sjelden virkelig tilstede i livet. Vi er konstant mentalt og emosjonelt påkoblet – vi «pusher» oss selv mens vi fortapes i tanker om fortid og fremtid - og kroppen følger etter uten at vi legger merke til det. Vi er «human doers», sjelden «human beings». Hva om vi alle forsto hva dette faktisk gjør med oss. Sinnet er et viktig verktøy når vi skal planlegge og reflektere, men de færreste finner «av-knappen».

Mindfulness og kontemplativ praksis tydeliggjør hvordan dette fungerer. Bevisst nærvær aktiverer hjernens oppmerksomhetsnettverk (DAN), som flytter bevisstheten bort fra det selvrefererende «grublenettverket» (default mode network, DMN). Det er nettopp gjentakelsen av dette skiftet som gradvis skaper nye nevrale baner.

Hvorfor trene mindfulness?

Alt begynner med oss selv. Hvordan vi opplever tilværelsen, avgjør hvordan vi erfarer livet. Når vi praktiserer 'ikke-manipulerende oppmerksomhetsbasert nærvær', lærer vi å se - og gradvis frigjøre oss fra sinnets ubevisste og gjentakende mønstre, og dermed også fra den innsnevringen de skaper i bevisstheten. I fortsettelsen utvikles en annen form for bevissthet - en stille observerende tilstedeværelse som gjør oss i stand til å møte både tanker, følelser og fysiske sensasjoner med større klarhet. Videre åpner det for en mer direkte og ærlig kontakt med oss selv, med livet og med andre mennesker.

Hva du får ut av mindfulness, er opp til deg. Noen bruker metoden som ren stressmestring, andre som en vei til dypere innsikt og indre transformasjon. Metoden fungerer aller best når den integreres som en naturlig måte å møte livet på. Da er det ikke lenger en teknikk, men en tilstand av væren - et fundament som gjør oss i stand til å møte livets dypeste endringsprosesser med klarhet og ro.

Videre utforskning i Bevissthetspedia:

Et levende oppslagsverk over bevissthet, menneskelig utvikling og indre prosesser. Gjennom å bygge broer mellom vitenskap, psykologi, kropp, kontemplasjon og levd erfaring utforsker Bevissthetspedia mennesket fra flere perspektiver. Her kan du fordype deg i sentrale begreper og temaer knyttet til denne teksten.

Stillhetens Kilde

Et rom for nærvær, refleksjon og indre prosesser

Copyright:

Tekstene deles i sin helhet og kan sirkulere fritt, men ikke endres eller brukes kommersielt uten samtykke. For dem teksten angår, vil den finne sin egen vei.

Om:

Siv Anita har 20 års erfaring med indre transformasjonsprosesser og åtte års faglig fordypning i skjæringspunktet mellom moderne vitenskap og kontemplative visdomstradisjoner. Arbeidet hennes bygger på både levd erfaring og tverrfaglig fordypning innen bevissthet, psykologi, nervesystem og menneskelig utvikling, med særlig fokus på å bygge bro mellom moderne forskning og kontemplative tradisjoner. Les mer her