Stillheten som husker – lyset som aldri forsvant.
- 16. feb.
- 3 min lesing
Når det som ikke lenger er sant kan leve - en stille avkledning
Det finnes en form for mørke som ikke er sammenbrudd,
men en tilbaketrekning fra det som aldri bar oss.
I dette rommet forsvinner ikke bare svarene,
men også behovet for dem.
Det som en gang ga mening, gir ikke lenger feste.
Det som tidligere ga trøst, blir stille.
Dette behøver ikke å bety at noe er galt.
Det kan også bety at noe dypere har kommet til.
Den mørke natten blir ofte misforstått.
Romantisert, eller forklart bort.
Men det er verken en psykologisk krise - i åndelig innpakning
eller en heroisk prøvelse selvet må overvinne
Det er snarere en presis bevegelse.
En avkledning -
av det som aldri var oss.
Når det som ikke er sant ikke lenger kan opprettholdes,
oppleves det som tap.
Ikke fordi noe verdifullt forsvinner,
men fordi identiteten var knyttet til det som slipper taket.
Det kan kjennes som tomhet.
Som fravær.
Som om det indre lyset har trukket seg tilbake.
Men i stillheten som følger, er det noe som aldri forsvinner.
Noe som ikke reagerer.
Noe som ikke trenger å forstå
Noe som er Stille.
Den mørke natten handler ikke om smerten,
den handler om orientering.
Selv når følelsene kollapser,
peker noe Stille i oss mot sannhet.
Derfor er ikke all lidelse en mørk natt.
Og ikke all oppløsning er hellig.
Når kroppen er overveldet,
når nervesystemet er i konstant alarm,
når psyken fragmenteres,
trenger vi ikke flere åndelige forklaringer –
vi trenger støtte, jording og omsorg.
Den sanne natten forutsetter indre stillhet,
selv midt i ubehaget.
En dypere form for tillit,
og en voksende ydmykhet for det vi ikke lenger kan styre.
Det som brenner bort i denne prosessen,
er ikke det levende.
Det er det lånte.
Det etterlignede.
Det som en gang var nødvendig,
men ikke lenger sant.
Natten ber oss ikke om å utholde mer.
Den ber oss om å huske.
Å huske det som var her før vi visste hvem vi var.
Å huske grunnen som aldri ble skadet.
Å huske at frihet ikke er noe som oppnås,
men noe som gjenkjennes.
Når natten slipper taket,
er det ikke som et gjennombrudd.
Det er mer som en enkelhet.
En kjærlighet uten motsetning.
En klarhet uten behov for bekreftelse.
Et liv som ikke lenger må forklares.
Og vi trer ikke ut av mørket som overlevende
men som noe som husker -
at lyset aldri var borte -
det bare ventet på oss - i Stilheten
Videre utforskning i Bevissthetspedia:
Et levende oppslagsverk over bevissthet, menneskelig utvikling og indre prosesser. Gjennom å bygge broer mellom vitenskap, psykologi, kropp, kontemplasjon og levd erfaring utforsker Bevissthetspedia mennesket fra flere perspektiver. Her kan du fordype deg i sentrale begreper og temaer knyttet til denne teksten.
Alt godt
Siv Anita
Bloggserie – den mørke natten:
Denne teksten er en del av en serie dypdykk i det som i spirituell tradisjon kalles "sjelens mørke natt". Mens hovedteksten beskriver selve kartet, går de andre tekstene tettere på erfaringen av å stå midt i en indre transformasjon – der det ubevisste møter det våkne, og identiteten finner sin vei hjem.
Stillhetens Kilde
Et rom for refleksjon og indre resonans
Bak ordene:
Siv-Anita har over 19 års erfaring med indre transformasjonsprosesser og åtte års faglig fordypning i skjæringspunktet mellom moderne vitenskap og kontemplative visdomstradisjoner. Hennes tilnærming er forankret i en direkte utforskning av bevissthetens kompleksitet og menneskelig modning. Les mer om Siv-Anita her
Copyright:
Tekstene deles i sin helhet og kan sirkulere fritt, men ikke endres eller brukes kommersielt uten samtykke. For dem teksten angår, vil den finne sin egen vei.
Kommentarer