Det som ikke kan rokkes

En refleksjon over det som står støtt når alt annet smuldrer..

Når livet spenner ben under deg,

når alt du stolte på smuldrer bort -

er stormen her for å rydde vei,

ikke for å ødelegge.

Den fjerner bare

lagene bygget på sandgrunn –

det som ikke er sterkt og sant

slik at du kan finne tilbake til fjellet i deg selv;

det som aldri kan rokkes.

Som min kjære mamma alltid sa:

«Det er den sterkeste kvisten som bøyer seg.»

Å bøye seg er ikke å gi opp –

det er å flyte med

å ha styrken til å følge hele bevegelsen

til vinden løyer.

For bak stormen,

bakenfor alle kamper,

er det et rom

der ingenting presses frem -

og der alt får hvile slik det er.

Og det er her vi finner tilbake til oss selv.

Hver storm etterlater jorden renere

og røttene dypere.

Det er nok det som skjer med oss også.

Velkommen til Stillhetens Kilde - et rom for refleksjon og indre resonans.

Her deler jeg glimt fra prosesser som oppvåkning, integrering og helliggjøring – ikke som konsepter, men som levd erfaring i kropp og liv.

Om disse ordene gir gjenklang, er du hjertelig velkommen til å følge reisen videre. Tekstene er ment som inviterende speil, ikke som fasit. Måtte de gi deg ro og åpenhet på din egen vei.

© Stillhetens Kilde

Teksten kan deles fritt i sin helhet med henvisning til kilde, men ikke endres eller brukes kommersielt uten samtykke. For dem den angår, finnes det ingen annen.